Dagens

Bortsett fra perlekraven, som det tok 24 timer å lage, ble denne toppen påbegynt hjemme i dag. Applikasjonene som markerer midjen kjøpte jeg for over ett år siden i New York, og endelig fant jeg det perfekte anvendelsesområdet for dem.

Intet spesielt å melde

- Arbeidet går sin gang, med videreføring og ferdigstillelse av diverse plagg. Siste tilskudd er en påbegynt topp med den tidligere avbildede "blå" perlekraven. Foret og fullført blir dette plagget MEGET elegant ...

Småstress

I dag har jeg nesten-fullført en asymmetrisk, rosa kjole, som fikk noen pene ryggfolder. Ellers ble det ikke gjort så mye vettugt i atelieret fra min side.

Vel hjemme var det relativt omfattende oppgradering av nettsidene som stod for tur - pga. at pressemeldinger går ut i India i morgen (altså i dag teknisk sett), samt mislykket oppladning av perlekrave-bilder til Facebook (her er man ikke fan av Active-X) og vask av to kjoler jeg er relativt stolt av.

Morgendagen vil foregå i splendid isolation foran symaskinen.

Litt-av-hvert-dag

Perlekraven ble fullført kl. 01.00. Da hadde jeg noe som føltes som grus i øynene. Kom meg imidlertid ikke i seng før 04.00, noe som da resulterte i noe hinsides morgengrettenhet og søvn til 12.00.

Siden en økt med administrasjon, innkjøp av sytråd og perlegrå frynser til en sexy & morsom asymmetrisk kjole som vil bli vist på catwalken i New Dehli, visstnok den lengste brukt i India hittil ...

Deretter avhenting av visum, atelierbesøk og nesten-fullførelse av en kjole svakt inspirert av maharajaen av Patalia. Han var en storkunde hos Cartier, "for å si det slik". Nå gjenstår fullførelsen av denne gammelrosa og gullfarvede symfonien, trolig til jeg nok en gang får grus i øynene. Eller var det diamanter?

Administrativt mellomspill

Denne dagen har vært viet administrasjon og økonomi, en viktig del av det å ha egen virksomhet og slettes ikke kjedelig. Med kaffe og sjokolade fra Sebastian Bruno, og akkompagnert av 1980-tallssynthpop på Youtube, som dette: ... ... har dagen vært lystbetont. Nå har jeg også avtalt det første telefonintervjuet om India International Fashion Week, oppklart en misforståelse og samlet e-postadresser.

Det finnes selvsagt de som ser på administrativt arbeid som formalia og unødig byråkrati. Alt foregår muntlig og med mottoet "Er det så nøye, da?" Med mindre man da har solid finansiering fra starten av og dermed muligheten til å sette bort slikt, pleier ikke denslags aktører å vare særlig lenge. Evt. varer de en stund, men ender opp med dårlig rykte, kunde-/samarbeidspartnerflukt, konkurs eller fengsel.

- Som man sår, høster man. Her holder det ikke med frø, vanning, også kjent som systematisk innsats, må til!

Visumluke og perleport

Visumsøknadlevering på den indiske ambassaden i formiddag var en lett pussig opplevelse, pga. den drøye timen seansen faktisk tok og ikke minst det svært varierte klientellet, som man da fikk rikelig med sjanser til å studere. Det kunne deles inn i noen hovedgrupperinger: Etniske indere; norske forretningsfolk; norske turister og slike som interesserer seg for yoga og denslags og derfor egentlig ikke er turister, men reisende. En lett arrogant type forretningsmann forsøkte å snike i køen fordi han åpenbart var viktigere enn alle andre, og ignorerte tilsnakk fra en i den første gruppen. Dermed fikk han heller en saklig, men hørbar (for alle som var til stede) overhøvling av en norsk dame, og forlot stedet i indignert harnisk, mens jeg begynte å le. Da hadde kjedsomheten allerede blitt fordrevet med perlebrodering, som inderne fulgte med en blanding av vennlig og sjenert interesse. Selv studerte jeg turbaner, både forsøksvis diskret titting på mangogule utgaver i lokalet og en slik vakker, himmelblå en på et bilde på veggen, som var dekorert med alt fra en obligatorisk Taj Mahal-plakat til yppige tempeldanserinner utkåret i tre.

Senere, i atelieret, holdt jeg på med en kjole som er så rosa at den nesten svir i øynene. Deretter var det mer søm på perlekravene, og nå har jeg også dratt andre med meg inn i galskapen: Min assistent kom så inn i denne materien at hun liksågodt jobbet på overtid. - "Bare litt til," er jo en velkjent psykologisk mekanisme. Det begynner som kjent i det små.

Alt og ingenting-dagen

Dagen i dag har vært oppstykket av ulike trivielle gjøremål som også hører med til en designers liv, som da består av ganske så mye annet enn castinger, moteshow og gratis champagne:

1) Sentrum: Levering av en nøkkel til hun jeg nå deler atelier med.

2) Sømsenteret: Innkjøp av små, syltynne synåler til de berømmelige perlekravene (etter alt dette har de å bli berømte!), samt 500 meter gul tråd til samme formål.

3) Klingenberg kino: Kulturell hvilepause i form av den undervurderte, norske filmen "Svik" der Lene Nystrøms rollefigur selvsagt måtte gi meg inspirasjon.

De neste punktene på runden er irrelevante ettersom de har med næringsinntak å gjøre, mens ...

4) Hjemme: ... det etter en tung før-middagshvil besluttet at jeg kun skulle sy to timer i kveld. Og dermed vil jeg akkurat være ajour med oppsatt tidsplan.

Tankevirksomhet, samtaler og mailing har også dreid seg om lettere stressfaktorer som visumsøknad til India og ikke minst frakt av kolleksjonen. Men gode forberedelser skal visst være halve jobben ...

Visningstidspunkt på IIFW klart - 5. desember kl. 17.00!

I natt var jeg inne på Indias ambassades hjemmesider for å sjekke formaliteter rundt visumsøknaden. Her ble man advart om at nordmenn med svineinfluensasymptomer vil bli lagt inn på sykehus og isolert umiddelbart. Heldigvis har jeg bare vært litt smårusten i det siste, og har ellers bedre håndhygiene enn det man kan lese om i dagens VG på nett.

Sjefen for IIFW ringte meg i dag angående noen spørsmål jeg hadde. Mitt show har blitt plassert på lørdag ettermiddag, altså mot slutten av IIFW. Flighten går via London, som er kjent for sine velfungerende flyplasser (her skulle det vært lagt inn en lydeffekt som markerer ironi). Jeg har hatt mitt møte med Heathrow, for å si det slik, idet jeg faktisk måtte tilbringe natten der og ikke på Manhattan for et års tid tilbake.

Man får imidlertid ikke håpe at Murphys Law skal ødelegge noe show for meg, og at kolleksjonen når frem hel og pen som jeg selv har tenkt til å være!

1 måned igjen til India International Fashion Week

Jeg har som eneste norske designer blitt utvalgt til å delta på India International Fashion Week i New Dehli 1. - 4. desember. Her er jeg i selskap med bl.a. en av Israels største designskoletalenter og lederen for Haute Couture-uken i New York. Dette er derfor både et eventyr, en kjempeutfordring - og en stor sjanse. Denne bloggen vil innledningsvis beskrive nedtellingen til eventet.

Et av plaggene som skal vises, her på modelleringsstadiet.

Invitasjonen kom tidligere i høst, og visningen i New Dehli vil være basert på neste års sommerkolleksjon, Vanity Fair, som ble vist på stand på fagmessen Oslo Fashion Fair i august. Tittelen henspeiler på at jeg er i ferd med å kommersialisere meg i dette forfengelighetens marked moteverdenen er. Samtidig er tittelen inspirert av filmen med samme navn, med Reese Witherspoon i hovedrollen som den sjarmerende og oppurtunistiske Becky Sharp, som går fra lutfattig kunstnerdatter til sosietetsfrue i napoleonstidens England (man vil se tydelige spor av stilen derfra på Oslo Fashion Fair i februar, men det er en annen historie, som kommer).

Selve kolleksjonen er selskapstøy i rosa, gul og blå sateng, nå utvidet med mer gallapregede antrekk i anledning IIFW. Noen kilo perler skal også monteres i løpet av den nærmeste måneden (vi får håpe ikke flyet går ned av vekten). - Inderne er glade i farver og pynt, og det er også jeg! Kanskje jeg ble påvirket allerede i barndommen da jeg fikk "skatter" (glitrende plastarmbånd, men hoffjuveler for en seksåring) av en indisk familie i Drammen. Det pussige i det hele er at drømmen om India er et tilbakevendende tema i filmen ...

Men her skal ikke drømmes, her skal arbeides! I dag og i morgen skal jeg forberede outleten jeg skal ha med Åse Strand i hennes atelier til uken. Inkludert stryking av thaisilke som har vært vasket i maskin ... Rutine? Ork? Det kalles pasjon.