Alt og ingenting-dagen

Dagen i dag har vært oppstykket av ulike trivielle gjøremål som også hører med til en designers liv, som da består av ganske så mye annet enn castinger, moteshow og gratis champagne:

1) Sentrum: Levering av en nøkkel til hun jeg nå deler atelier med.

2) Sømsenteret: Innkjøp av små, syltynne synåler til de berømmelige perlekravene (etter alt dette har de å bli berømte!), samt 500 meter gul tråd til samme formål.

3) Klingenberg kino: Kulturell hvilepause i form av den undervurderte, norske filmen "Svik" der Lene Nystrøms rollefigur selvsagt måtte gi meg inspirasjon.

De neste punktene på runden er irrelevante ettersom de har med næringsinntak å gjøre, mens ...

4) Hjemme: ... det etter en tung før-middagshvil besluttet at jeg kun skulle sy to timer i kveld. Og dermed vil jeg akkurat være ajour med oppsatt tidsplan.

Tankevirksomhet, samtaler og mailing har også dreid seg om lettere stressfaktorer som visumsøknad til India og ikke minst frakt av kolleksjonen. Men gode forberedelser skal visst være halve jobben ...

30 dager igjen - enda en perledag

Ny dag med P2 og perler. Kanskje jeg skal ta med meg noe egenplukket musikk til atelieret i dag? Denne gang er jeg dessuten anstendig proviantert, med hjemmebakt bringebærkake og søtningsmiddel til teen. De to perlekravene er nå halvferdige, og det kan føles noe demotiverende å vite at det vil ta omlag 15 timer å fullføre dem. Imidlertid er demotivasjon bedre enn stress og feilsøm, så det er likså greit å "få det unna" først som sist. Heldigvis er dette bare snakk om å utvide og luksifisere en eksisterende kolleksjon ...

1 måned igjen - dagen med perlene.

Glemte å skrive innlegg i går kveld, ettersom jeg var utmattet etter en monoton dag: Jeg var alene i atelieret og monterte et ti- eller sannsynligvis et hundretalls prismer, strasstener og knøttsmå perler. Med tre sting på hvert feste tar dette tid. Åtte timer i strekk. Og akkompagnert av P2, kanalen med mest interessant og lærerikt stoff, men til tider også den styggeste musikken, i går eksemplifisert ved en nysearie (!) fra en såkalt komisk opera.

"The devil is in the details"

... så denne gang skal jeg være Satan selv eller noe. For å uttrykke det litt mindre metaforisk: Det er detaljene som gjør det, enten det er på imponeringssiden eller knagger fientligsinnede kan henge kritikken sin på:

I dag har jeg og min nye assistent holdt på med detaljarbeid av en annen verden. Kombinert med rene linjer inspirert av 1950- og 60-tallet blir det nemlig noen svært maksimalistiske detaljer ved enkelte av antrekkene. Så nå har vi montert en hel miniskuff mangefarvede prismestener (det jeg i barndommen tolket som diamanter og edelstener) på plaggdeler. Disse skal da få selskap av et titalls større og hundrevis av knøttsmå glassperler. Måtte de glitre pent i blitzlyset ...

Definitivt flerkulturelt, eller kanskje heller kosmopolitisk?

Minmote.no har tidligere skrevet om hvordan internasjonale designere ser på Asia, og da spesielt India og Kina, som et potensielt marked, samtidig som såkalt etniske modeller ("hvit" er like mye en etnisitet som alle andre) er i vinden. I dag skrives det nok en gang om det flerkulturelle, nå i form av i motepressens ofte provoserende forsøk på å være nyskapende, provoserende og sexy (zzz). Noen har f.eks. rotet det til litt ift. dette med hvite og sorte, herre og slave. Dem om dét.

Samtidig går bruken av "etniske" modeller ned. Artikkelen nevner ikke at slikt trolig skyldes finanskrisen, idet vestlige motehus visstnok gjerne går for klassisk skjønnhet og det velkjente i nedgangstider [underforstått burde alien-looken med lyseblå mandeløyne på hver sin side av hodet og str. 0 snart være ut? Det har jo ingenting med klassiske skjønnhetsbegreper å gjøre!]. Det mer eksotiske blir dermed for fremmedartet når man skal tilpasse seg et antatt mer midtsøkende marked.

I New Dehli ordnes alt for meg, inkl. modeller. Dette kan bli interessant, for mange indiske kvinner er svært feminine og vakre, så jeg håper på noe bollywoodsk (og at trenden med buskete, ufeminine øyenbryn ikke har nådd denne delen av verden ennå)! Jeg har selvsagt ikke sagt ja til å delta for å være politisk korrekt, men nettopp fordi India ER et interessant marked, med sin raskt økende middel- og overklasse med sans for vestlig estetikk.

For øvrig er jeg veldig lei begrepet "etnisk", som både kan gi negative assosiasjoner ("etnisk konflikt", "etnisk rensning") og virke litt politisk; etnisk og etisk og alt det der. Det minner meg ikke minst også om en salig blanding av f.eks. inka-, russisk folklore- og afghanske influenser man med jevne mellomrom kan se i motebildet - inkl. i postordrekatalogene.

Da er kosmopolitisk bedre. Nei, det har ingenting med det overfladiske jentebladet å gjøre, men er et eldre, godt innarbeidet begrep. Det impliserer at man heller er en verdensborger, og hva er vel bedre enn det i en globalisert samtid?

Visningstidspunkt på IIFW klart - 5. desember kl. 17.00!

I natt var jeg inne på Indias ambassades hjemmesider for å sjekke formaliteter rundt visumsøknaden. Her ble man advart om at nordmenn med svineinfluensasymptomer vil bli lagt inn på sykehus og isolert umiddelbart. Heldigvis har jeg bare vært litt smårusten i det siste, og har ellers bedre håndhygiene enn det man kan lese om i dagens VG på nett.

Sjefen for IIFW ringte meg i dag angående noen spørsmål jeg hadde. Mitt show har blitt plassert på lørdag ettermiddag, altså mot slutten av IIFW. Flighten går via London, som er kjent for sine velfungerende flyplasser (her skulle det vært lagt inn en lydeffekt som markerer ironi). Jeg har hatt mitt møte med Heathrow, for å si det slik, idet jeg faktisk måtte tilbringe natten der og ikke på Manhattan for et års tid tilbake.

Man får imidlertid ikke håpe at Murphys Law skal ødelegge noe show for meg, og at kolleksjonen når frem hel og pen som jeg selv har tenkt til å være!

1 måned igjen til India International Fashion Week

Jeg har som eneste norske designer blitt utvalgt til å delta på India International Fashion Week i New Dehli 1. - 4. desember. Her er jeg i selskap med bl.a. en av Israels største designskoletalenter og lederen for Haute Couture-uken i New York. Dette er derfor både et eventyr, en kjempeutfordring - og en stor sjanse. Denne bloggen vil innledningsvis beskrive nedtellingen til eventet.

Et av plaggene som skal vises, her på modelleringsstadiet.

Invitasjonen kom tidligere i høst, og visningen i New Dehli vil være basert på neste års sommerkolleksjon, Vanity Fair, som ble vist på stand på fagmessen Oslo Fashion Fair i august. Tittelen henspeiler på at jeg er i ferd med å kommersialisere meg i dette forfengelighetens marked moteverdenen er. Samtidig er tittelen inspirert av filmen med samme navn, med Reese Witherspoon i hovedrollen som den sjarmerende og oppurtunistiske Becky Sharp, som går fra lutfattig kunstnerdatter til sosietetsfrue i napoleonstidens England (man vil se tydelige spor av stilen derfra på Oslo Fashion Fair i februar, men det er en annen historie, som kommer).

Selve kolleksjonen er selskapstøy i rosa, gul og blå sateng, nå utvidet med mer gallapregede antrekk i anledning IIFW. Noen kilo perler skal også monteres i løpet av den nærmeste måneden (vi får håpe ikke flyet går ned av vekten). - Inderne er glade i farver og pynt, og det er også jeg! Kanskje jeg ble påvirket allerede i barndommen da jeg fikk "skatter" (glitrende plastarmbånd, men hoffjuveler for en seksåring) av en indisk familie i Drammen. Det pussige i det hele er at drømmen om India er et tilbakevendende tema i filmen ...

Men her skal ikke drømmes, her skal arbeides! I dag og i morgen skal jeg forberede outleten jeg skal ha med Åse Strand i hennes atelier til uken. Inkludert stryking av thaisilke som har vært vasket i maskin ... Rutine? Ork? Det kalles pasjon.