11/15/09

Sin egen slave

I natt får jeg ikke lov til å legge meg før bakstykket til sist avbildede perlekrage er ferdig. I denne bransjen gjelder ikke arbeid- og hviletidsbestemmelser, arbeidsmiljøloven osv. Det er heller ingenting som heter sykdom, tretthet osv.


Blogglisten

11/14/09

Broderimaskinen



Etter- og før-bilde:
Kun tre timers arbeid skiller de to kravehalvdelene ...

Blogglisten

11/13/09

Aldri så galt at det ikke er godt for noe

Jeg nevnte noe om gårsdagens feilsydde ermer og ermefôr. Dette har resultert i et par påtenkte, myke satenghansker som sitter kjempefint, samt utbygging av en vest jeg ikke var helt fornøyd med til denne rocka og morsomme saken (noe mer knallfarvet i virkeligheten enn på bildet, der ermene er provisorisk festet med et par nåler):




For øvrig var vi enige om at farvene gir en lyst på godteri og smoothies på en sommerdag:




Blogglisten

11/12/09

En produktiv dag

Har sittet hjemme ved symaskinen istf. i atelieret og sydd halvferdig en mangogul gudinnekjole med pent, multifarget belte; "igangsydd" en sexyroyal kongeblå minikjole med ett erme; ditto et påfuglmønstret satengbelte; sydd de forede ermene til en jakke feil; demontert disse og dermed skapt grunnlag for andre plaggdeler; samt nesten ferdigmontert nevnte jakke. Dét kaller jeg nesten skremmende produktivt!

Jeg tror rett og slett det må ha dannet seg et indre trykk i form av en særs handlekraftig stressfølelse i meg etter to uker med bare perlebrodering, administrasjon og PR. Det begynner tross alt å nærme seg noe nå, men jeg har faktisk 20 sydager igjen og er nesten foran skjema ...

Blogglisten

"Ting tar tid"




Ca. halvannet døgn faktisk, men nå er i hvert fall den ene perlekragen ferdig!


Blogglisten

11/10/09

Administrativt mellomspill

Denne dagen har vært viet administrasjon og økonomi, en viktig del av det å ha egen virksomhet og slettes ikke kjedelig. Med kaffe og sjokolade fra Sebastian Bruno, og akkompagnert av 1980-tallssynthpop på Youtube, som dette: ... ... har dagen vært lystbetont. Nå har jeg også avtalt det første telefonintervjuet om India International Fashion Week, oppklart en misforståelse og samlet e-postadresser.

Det finnes selvsagt de som ser på administrativt arbeid som formalia og unødig byråkrati. Alt foregår muntlig og med mottoet "Er det så nøye, da?" Med mindre man da har solid finansiering fra starten av og dermed muligheten til å sette bort slikt, pleier ikke denslags aktører å vare særlig lenge. Evt. varer de en stund, men ender opp med dårlig rykte, kunde-/samarbeidspartnerflukt, konkurs eller fengsel.

- Som man sår, høster man. Her holder det ikke med frø, vanning, også kjent som systematisk innsats, må til!

Blogglisten

11/9/09

Visumluke og perleport

Visumsøknadlevering på den indiske ambassaden i formiddag var en lett pussig opplevelse, pga. den drøye timen seansen faktisk tok og ikke minst det svært varierte klientellet, som man da fikk rikelig med sjanser til å studere. Det kunne deles inn i noen hovedgrupperinger: Etniske indere; norske forretningsfolk; norske turister og slike som interesserer seg for yoga og denslags og derfor egentlig ikke er turister, men reisende. En lett arrogant type forretningsmann forsøkte å snike i køen fordi han åpenbart var viktigere enn alle andre, og ignorerte tilsnakk fra en i den første gruppen. Dermed fikk han heller en saklig, men hørbar (for alle som var til stede) overhøvling av en norsk dame, og forlot stedet i indignert harnisk, mens jeg begynte å le. Da hadde kjedsomheten allerede blitt fordrevet med perlebrodering, som inderne fulgte med en blanding av vennlig og sjenert interesse. Selv studerte jeg turbaner, både forsøksvis diskret titting på mangogule utgaver i lokalet og en slik vakker, himmelblå en på et bilde på veggen, som var dekorert med alt fra en obligatorisk Taj Mahal-plakat til yppige tempeldanserinner utkåret i tre.

Senere, i atelieret, holdt jeg på med en kjole som er så rosa at den nesten svir i øynene. Deretter var det mer søm på perlekravene, og nå har jeg også dratt andre med meg inn i galskapen: Min assistent kom så inn i denne materien at hun liksågodt jobbet på overtid. - "Bare litt til," er jo en velkjent psykologisk mekanisme. Det begynner som kjent i det små.

Blogglisten